-
1 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
2 white
1. adjective1) (of the colour of the paper on which these words are printed: The bride wore a white dress.) hvit2) (having light-coloured skin, through being of European etc descent: the first white man to explore Africa.) hvit3) (abnormally pale, because of fear, illness etc: He went white with shock.) hvit, blek4) (with milk in it: A white coffee, please.) med melk2. noun1) (the colour of the paper on which these words are printed: White and black are opposites.) hvitt2) (a white-skinned person: racial trouble between blacks and whites.) hvit person3) ((also egg-white) the clear fluid in an egg, surrounding the yolk: This recipe tells you to separate the yolks from the whites.) eggehvite4) ((of an eye) the white part surrounding the pupil and iris: The whites of her eyes are bloodshot.) det hvite (i øyet)•- whiten- whiteness
- whitening
- whitish
- white-collar
- white elephant
- white horse
- white-hot
- white lie
- whitewash 3. verb(to cover with whitewash.) kalke- white wineblankIsubst. \/waɪt\/1) hvitt, hvit farge2) hvithet3) uskyld, renhet4) hvite klær, hvitt (tøy)5) ( om rase) hvit6) hvite7) ( typografi) mellomrom, blankt sted8) hvitvin9) ( slang) heroin, amfetaminin the white (om tre, også overført) ubehandletturn up\/show the whites of one's eyes rulle med øyenewhite of egg eggehviteIIsubst. \/waɪt\/ eller white butterfly( sommerfugl i familien Pieridae) hvitvingelarge white ( sommerfuglarten Pieris brassicae)stor kålsommerfuglsmall white ( sommerfuglarten Artogeia rapae)liten kålsommerfuglIIIadj. \/waɪt\/1) ( om hudfarge) hvit, blek2) hvit• are you wearing a white dress for your wedding?3) ( overført) ren, uskyldig, plettfribe in a white rage være hvit (i ansiktet) av sinnebleed white utsuge, loppe for altmake white ( overført) renvaske, renskestand in a white sheet ( overført) kle seg i sekk og asketurn a whiter shade of pale ( hverdagslig) bli likblekturn white with bli hvit avwhite coffee kaffe med melk\/fløtewhite crow ( hverdagslig) sjeldenhetwhite frost rim(frost)white game ( om jakt) fjellryper (i vinterdrakt)white heat ( også overført) hvitglødwhite hope (noens) store håpwhite lie hvit løgn, nødløgnwhite man hvit mann de hvite (gammeldags, hverdagslig) hederskar, real fyrwhite night søvnløs nattwhite sale ( gammeldags) salg på lintøywhite space (amer., hverdagslig) fritidwhite supremacy ( om rasisme) den hvite rasens overlegenhetwhite trash eller poor white trash (slang, nedsettende) fattige hvite (spesielt i sørlige del av USA)white wedding hvitt bryllup -
3 eyeful
subst. \/ˈaɪfʊl\/1) ( hverdagslig) en lang titt på noe2) forklaring: en person eller en ting med et frapperende utseende3) forklaring: en mengde eller en bit av noe som er kastet eller blåst inn i øyetget an eyeful of dust få sand i øyetget\/have an eyeful of this! se på dette! -
4 feed
fi:d 1. past tense, past participle - fed; verb1) (to give food to: He fed the child with a spoon.) gi mat, fôre; amme2) ((with on) to eat: Cows feed on grass.) beite, gresse, ete2. noun(food especially for a baby or animals: Have you given the baby his feed?; cattle feed.) mat, føde- fed upfôr--------fôre--------mateIsubst. \/fiːd\/1) fôr, beite2) fôring3) porsjon fôr, (fôr)rasjon, porsjon mat4) ( hverdagslig) måltid5) (amer., hverdagslig) mat, føde6) ( teknikk) mating, tilførsel, påfylling(smateriale)7) lading (av pistol)8) mate-9) ( elektronikk) mating, framføringbe off one's feed ( hverdagslig) ikke ha matlyst være nedslått, deppa være sykbe on the feed ( om fisk) nappehave a good feed få seg et solid måltidout at feed ute på beiteput on the feed bag ( hverdagslig) spise (et måltid)II1) ( elektronikk) mate2) fôre, gi mat tilgi hestene havre (å spise) \/ fôre hestene med havre3) bespise, gi mat til4) fø, (liv)nære5) mate, gi bryst6) gi næring til7) ( overført) gi næring til8) forsyne, tilføre, mate, fylle på, fylle i9) ( om elv) ha sitt utløp i, forsyne med vann10) beite, gresse12) (spøkefullt, om person) ete, hive i segbe fed by få tilløp frafeed a forward with passes ( sport) sende pasninger \/ passe til en løperfeed into gå inn ifeed off fete opp beite på, spise av bruke som beitefeed on livnære seg på, leve av( overført) leve på, glede seg overfeed one's eye with something la øyet fråtse i noefeed one's face ( slang) slenge i seg matfeed somebody with something mate noen med noefeed somebody's vanity smigre noenfeed something into\/in\/to something mate noe inn i noe, fylle noe inn i noefeed the fire legge (mer) ved på ilden, holde ilden ved likefeed the fishes være sjøsyk, mate krabbenefeed up fete oppfeed with mate med, forsyne medmany mouths to feed mange munner å mette -
5 one
1. noun1) (the number or figure 1: One and one is two (1 + 1 = 2).) en, et; ett(all)2) (the age of 1: Babies start to talk at one.) ettårsalder2. pronoun1) (a single person or thing: She's the one I like the best; I'll buy the red one.) den(ne)/det(te); den/det røde osv.2) (anyone; any person: One can see the city from here.) en, man3. adjective1) (1 in number: one person; He took one book.) en2) (aged 1: The baby will be one tomorrow.) ett (år gammel)3) (of the same opinion etc: We are one in our love of freedom.) som én, av samme mening•- one-- oneself
- one-night stand
- one-off
- one-parent family
- one-sided
- one-way
- one-year-old 4. adjective((of a person, animal or thing) that is one year old.) ettårs-, ettårig- all one- be one up on a person
- be one up on
- not be oneself
- one and all
- one another
- one by one
- one or two Isubst. \/wʌn\/1) ettall2) ener3) enhetby ones en og en, en av gangenby ones and twos enkeltvis og to av gangen, en og en og to og tonever a one ( hverdagslig) ikke en eneste enyou are a one! ( hverdagslig) du er en fin en!IIdeterm. \/wʌn\/1) en, et, ett2) eneste3) den ene, det ene4) (en og) sammeat one enige, i harmoniat one with i ett medbe all one to somebody være det samme for noen, komme ut på ett for noenbecome one bli ettbe one of være en av, høre tilbe one with være ett med, høre sammen med være enig medfor one for noens vedkommende, hva noen angårfor one thing for det første, først og fremst for eksempelget something in one ( hverdagslig) greie noe ved første forsøk gjette riktig med det samme(all) in one (alt) i ett i forening, i samstemmighet til sammen i en og samme personnot one ikke en eneste enone after another eller one after the other den ene etter den andre, etter hverandreone and a half en og en halv, halvannenone and all hver eneste en, alle sammen, alle som enone and another både den ene og den andrethe one and only...! den\/det eneste ene...!, den uforlignelige!one at a time eller one at the time en og en, en av gangenone by one en og en, en av gangen den ene etter den andreone half of halvparten av, halvdelen avone or other den ene eller den andre, en eller annenone or the other en av delene, ett av to• marry her or leave her, one or the otherone or two et par (stykker), to-tre (stykker)(the) one... the other (det) ene.. det andre, en... en annen, den første... den nesteone thing and\/with another det ene med det andreone with another det ene med det andre i gjennomsnitt, stort setttell (the) one from the other skjelne det ene fra det andre, skjelne noe fra hverandreIIIpron. \/wʌn\/1) man, en2) ( refleksiv) seg3) en (viss)• one Mr. John Smith4) en, noen, noe, den• where is my umbrella? - you didn't bring one• he is not a great man, but he hopes to become onehan er ingen stor mann, men han håper på å bli det5) (etter adjektiv og som adjektiv brukt som substantiv, ofte uten tilsvarende i norsk) en, (som) sådan• take the red box, not the black oneta den røde boksen, ikke den svarte• do you want hard pears or soft ones?• pick me out a good one!• give me some good ones!han var en soldat, og en tapper sådanbe one for something å like, å være glad iget one on the jaw ( hverdagslig) få seg en på tyggaget something in one lykkes med noe på første forsøkhave one on me! ta en drink, jeg spanderer!lay about one slå om segthe little one den lillelittle ones smårollinger, små, ungermy dear ones mine kjæreone's ens, sin, sitt, sineone too many en (alkoholholdig drink) for mye• the party was good, but I had one too many, I'm afraidfesten var bra, men jeg er redd jeg drakk for myethat one den derthat was one for you! ett poeng til deg! den satt!that was one on you! der fikk du!, den var myntet på deg!which one hvilken• which ones do you like? -
6 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
7 towards
tə'wo:d(z), ]( American) to:rd(z)1) ((moving, facing etc) in the direction of: He walked toward the door; She turned towards him.) mot2) (in relation to: What are your feelings towards him?) mot, overfor3) (as a contribution or help to: Here's $3 towards the cost of the journey.) mot4) ((of time) near: Towards night-time, the weather worsened.) motprep. \/təˈwɔːdz\/, \/tɔːdz\/ eller toward1) (om retning, også abstrakt) mot, bort mot, bortover mot, i retning av, til, med retning mot2) ( om innstilling) mot, overfor, til3) ( om hensikt) med tanke\/sikte på, med...for øyet, for (å oppnå)4) ( om tid) mot, bortimot, henimot, utpå5) mot, vendt mot, med retning mot, rettet mot6) i nærheten av, bortover, innover, utover -
8 effect
i'fekt 1. noun1) (a result or consequence: He is suffering from the effects of over-eating; His discovery had little effect at first.) virkning, effekt, innflytelse, utslag2) (an impression given or produced: The speech did not have much effect (on them); a pleasing effect.) virkning, innflytelse, effekt, utslag2. verb(to make happen; to bring about: He tried to effect a reconciliation between his parents.) forårsake, framkalle, effektuere- effectively
- effects
- effectual
- come into effect
- for effect
- in effect
- put into effect
- take effecteffekt--------konsekvensIsubst. \/ɪˈfekt\/1) ( mekanikk) effekt2) (inn)virkning, påvirkning, innflytelse3) resultat, følge, utslag4) iverksetting, utføring5) effekt, inntrykkaimed at effect for å gjøre inntrykkbring\/carry into effect virkeliggjøre, sette i verk, sette ut i livet, omsette i praksiscause and effect årsak og virkningcome\/go into effect bli gyldig, tre i kraft(film, teater) effekter, virkemidlerfor effect for å gjøre inntrykk, for effektens skyldgive effect to la tre i kraft, gi gyldighet, iverksette, sette ut i livetiverksette en lov\/bestemmelsehave an effect on påvirkein effect egentlig, faktisk, i virkeligheten som gjelder, som har gyldighetindirect effect bivirkningof\/to no effect forgjeves, uten virkningthe overall effect hovedinntrykket, i hovedsak• there have been lots of rumours going, the overall effect of which has been quite discouragingtake effect tre i kraft virke, få virkningto great effect med betydelig virkningto that effect med det for øyetnoe i den stilen \/ noe i den retningento the effect that som går ut på, som betyrwith effect from med virkning fraIIverb \/ɪˈfekt\/1) bevirke, fremkalle, få i stand, oppnå2) utføre, gjennomføre, effektuere3) ( handel) avslutte4) ( forsikring) tegne -
9 blind
1. adjective1) (not able to see: a blind man.) blind2) ((with to) unable to notice: She is blind to his faults.) blind3) (hiding what is beyond: a blind corner.) blind-; uoversiktlig4) (of or for blind people: a blind school.) blinde-2. noun1) ((often in plural) a screen to prevent light coming through a window etc: The sunlight is too bright - pull down the blinds!) persienne, rullegardin, skodde2) (something intended to mislead or deceive: He did that as a blind.) villspor; lokkedue3. verb(to make blind: He was blinded in the war.) blinde, gjøre blind- blinding- blindly
- blindness
- blind alley
- blindfold 4. verb(to put a blindfold on (some person or animal).) binde for øynene5. adjective, adverb(with the eyes covered by a cloth etc: She came blindfold into the room.) med bind for øynene- the blind leading the blindblende--------blind--------rullegardinIsubst. \/blaɪnd\/1) rullegardin, persienne, markise (amer.)2) påskudd, utflukt, skalkeskjul3) (amer., spesielt ved dyrefotografering) skjulested4) ( militærvesen) blendering, skjermtak, skalkeskjul, splintvern5) (britisk, gammeldags) sjøslag, drikkelagIIverb \/blaɪnd\/1) gjøre blind, blende2) ( overført) forblinde, blende, bedra3) skjule, gjemme4) formørke, blende5) ( militærvesen) blendere6) ( også blind along) kjøre som en gærning, råkjøre, være fartsblindbe blinded bli blind, miste synetblinded by blendet avblind oneself to se gjennom fingrene medblind somebody to gjøre noen blind forblind somebody with forlede noen med, forblinde noen medIIIadj. \/blaɪnd\/1) blind2) ( overført) blind3) utydelig4) skjult, hemmelig, usynlig, unnagjemt, avsides5) uten åpning (vindu, utgang), glatt veggblind as a bat blind som en muldvarpblind drunk sørpe full, stupfullbe blind in\/of one\/both eyes være blind på det ene øyet\/begge øynenea blind leading a blind en blind leder en blinddet er som når en blind leder en blind, det måtte gå galtblind to the world ( hverdagslig) døddrukken, dritingsnot a blind bit ikke det grannnot a blind word ikke et dugg, ikke et knystturn a blind eye to lukke øynene for, vende det døve øret til -
10 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
11 wink
wiŋk 1. verb1) (to shut and open an eye quickly in friendly greeting, or to show that something is a secret etc: He winks at all the girls who pass; Her father winked at her and said: `Don't tell your mother about the present I bought her.') blunke (til)2) ((of eg lights) to flicker and twinkle.) blinke, blafre, glitre2. noun(an act of winking: `Don't tell anyone I'm here', he said with a wink.) blunkblinking--------plireIsubst. \/wɪnk\/1) blunk(ing)2) ( overført) vink3) øyeblikk, blunk4) glimtforty winks ( hverdagslig) liten lur, høneblundget the wink få et vinkin a wink eller in the wink of an eye på et øyeblikk, på et blunknot sleep a wink eller not get a wink (of sleep) ikke lukke et øye, ikke sove i det hele tatttip somebody the wink ( hverdagslig) tipse noen, gi noen et vinkIIverb \/wɪŋk\/1) blunke (med)2) blinke (til), glimtebefore one can wink før en vet ordet av detwink at somebody blunke til noen, flørte med noenwink at something ( overført) lukke øynene for noe, se gjennom fingrene med noewink back one's tears holde tilbake tårenewink out slokne, gå ut med blafring(amer.) plutselig opphøre, plutselig holde opp -
12 eyed
-
13 patch
pæ 1. noun1) (a piece of material sewn on to cover a hole: She sewed a patch on the knee of her jeans.) lapp, bot2) (a small piece of ground: a vegetable patch.) flekk, lapp, parsell2. verb(to mend (clothes etc) by sewing on pieces of material: She patched the (hole in the) child's trousers.) lappe, bøte- patchy- patchiness
- patchwork
- patch upflekk--------lappeIsubst. \/pætʃ\/1) lapp (til å bøte punktert sykkeldekk e.l.), bot2) øyelapp, lapp for øyet3) plaster4) (på sko, klær e.l.) merke, emblem5) flekk, plett6) jordstykke, jordflekk, jordlapp, åkerlapp, parsellbe a patch on måle seg medbright patches lyspunktergo through a bad patch ( hverdagslig) ha det vanskeligin patches flekkvisIIverb \/pætʃ\/1) bøte, lappe, sette lapp på, flikke, reparere, utbedre2) ( EDB) lappepatch up lappe sammen, reparere provisorisk, sy sammen -
14 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
15 plan
1. noun1) (an idea of how to do something; a method of doing something: If everyone follows this plan, we will succeed; I have worked out a plan for making a lot of money.) plan, framgangsmåte2) (an intention or arrangement: My plan is to rob a bank and leave the country quickly; What are your plans for tomorrow?) plan, hensikt3) (a drawing, diagram etc showing a building, town etc as if seen from above: These are the plans of/for our new house; a street-plan.) grunnplan, kart2. verb1) ((sometimes with on) to intend (to do something): We are planning on going to Italy this year; We were planning to go last year but we hadn't enough money; They are planning a trip to Italy.) planlegge, ha planer om2) (to decide how something is to be done; to arrange (something): We are planning a party; We'll have to plan very carefully if we are to succeed.) planlegge, organisere3) (to design (a building, town etc): This is the architect who planned the building.) tegne•- planner- planning
- go according to plan
- plan aheadplan--------planlegge--------utkastIsubst. \/plæn\/1) plan2) kart, skisse, oversikt3) plan, grunnplan4) fremgangsmåte, metode, prinsipp• the best plan is to...den beste måten å gjøre det på er...5) ( i perspektivtegning) forklaring: tenkt plan som står normalt på den rette linjen mellom øyet og det avbildede objektetaccording to plan etter planen, som planlagtmake plans planlegge, legge planerIIverb \/plæn\/1) planlegge, ha planer om2) lage en plan over, prosjektere, lage utkast til3) ha planer om, regne medplan ahead tenke fremoverplan on\/for ( hverdagslig) ha planer om, ta sikte på -
16 ad hoc
adj. \/ˌædˈhɒk\/( latin) ad hoc, til dette formål, med dette for øyet, for anledningenad hoc committee ad-hoc-komité (nedsatt for å behandle et bestemt spørsmål) -
17 cone
koun1) (a solid figure with a point and a base in the shape of a circle or oval.) kjegle2) (the fruit of the pine, fir etc: fir-cones.) kongle3) (a pointed holder for ice cream; an ice-cream cone.) kremmerhus4) (a warning sign placed next to roadworks etc or where parking is not allowed.) trafikkjegle•- conicalkjegleIsubst. \/kəʊn\/1) ( geometri) kjegle2) kjegleform3) trafikk-kjegle4) ( botanikk) kongle5) ( geologi) kjegle, vulkankjegle7) iskjeks, kremmerhusalluvial cone eller alluvial fan vifteformet alluvialavleiringIIverb \/kəʊn\/bare i uttrykkcone off sperre av (med trafikk-kjegler) -
18 rod
rod(a long thin stick or piece of wood, metal etc: an iron rod; a fishing-rod; a measuring-rod.) stang, kjeppkjepp--------stang--------stavsubst. \/rɒd\/1) stang, kjepp2) ( gammeldags) stokk, ris, spaserstokk3) ( på plante) skudd, kvist4) fiskestang5) målestokk, målestav, målestang6) (amer., hverdagslig) pistol, skyter, skytejern7) ( bibelsk) gren, kvist, skudd (overført)8) ( anatomi) stav(celle) (sansecelle i øyet)9) ( mikrobiologi) stavbakterie (stavformet bakterie)10) (vulgært, slang) stake, pikk11) ønskekvistbe clever with rod and line være en god fisker, være god til å fiskecome down in rods regne i strie strømmerhave a rod in pickle for somebody det å skulle gi noen juling, skylde noen julinghan har juling i vente, han kan vente segkiss the rod krype til korset, kysse risetmake a rod for one's back lage ris til egen bakride the rods være blindpassasjer i godstogrule with a rod of iron styre med jernhåndspare the rod and spoil the child den som elsker sin sønn tukter hamthe rod of correction tuktens ris -
19 slick
I slik adjective(clever especially in a sly or dishonest way; smart: That was a very slick move!) glatt, sleip- slickly- slickness II slik noun((also oil-slick) a broad band of oil floating on the surface of the sea etc: An oil-slick is threatening the coast.) oljeflakglatt--------listig--------lur--------slu--------utspekulertIsubst. \/slɪk\/1) oljeflekk2) glatt flekk3) (amer., hverdagslig) kulørt ukeblad4) (amer., hverdagslig) luring, smarting5) glideflate, rutsjeflate6) (amer.) profilløst dekkIIverb \/slɪk\/1) glatte, jevne2) (amer.) fiffe opp, pynte opp3) ( om hår) glattfrisere4) dekke med tynt lag av væske, gjøre glatt, gjøre våtslick up (amer.) fiffe opp, pynte oppIIIadj. \/slɪk\/1) sleip, slesk, glatt2) smart, dyktig, behendig3) sinnrik, oppfinnsom, snedig, smart, elegant4) glatt, våt, fettet, slimet5) lettkjøpt, enkel6) glatt, kulørtslick magazine kulørt ukebladIVadv. \/slɪk\/1) lett og ledig2) rett -
20 sparkle
1. noun1) (an effect like that made by little sparks: There was a sudden sparkle as her diamond ring caught the light.) gnist(ring)2) (liveliness or brightness: She has lots of sparkle.) livlighet, funkling2. verb1) (to glitter, as if throwing off tiny sparks: The snow sparkled in the sunlight.) funkle, gnistre2) (to be lively or witty: She really sparkled at that party.) stråle, briljere, sprudle•funkle--------gnistIsubst. \/ˈspɑːkl\/1) (liten) gnist, gnistring, tindring, glimt2) funkling, glitring, glans, briljans3) ( overført) gnist, glimthan har glimt i øyet \/ det er noe spesielt ved ham4) livlighet, spillende liv5) skumming, perling, bobler6) spill (av lys)IIverb \/ˈspɑːkl\/1) gnistre, tindre, glitre, skinne, lyse, stråle, briljerebarna så på juletreet med strålende\/tindrende øyne2) ( overført) gnistre, glimre, sprudle3) ( om vin) mussere, perle, skumme, sprudle
См. также в других словарях:
Liebe — 1. Ade, Lieb , ich kann nicht weine, verlier ich dich, ich weiss noch eine. Auch in der Form: Adieu Lieb, ich kan nit weinen, wilt du nit, ich weiss schon einen. (Chaos, 60.) »Wenn dir dein Liebchen untreu war, musst du dich nur nicht gleich… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Auge — 1. Ab Auge, ab Herz. (Luzern.) 2. Als das aug erfüllet, so ist dem bauch genug gethan. – Henisch, 152. 3. An den Augen sieht man, was einer ist und was er kann. 4. An den augen tevblein vnd in den hertzen tevflein. – Trymberg, Renner, um das Jahr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Kate Gulbrandsen — is a Norwegian singer from the town of Slemmestad, just South of Oslo. She won the Norwegian national final Melodi Grand Prix 1987 in a very close regional vote, giving her the opportunity to compete for Norway at the Eurovision Song Contest 1987 … Wikipedia
Antisemitism in Norway — While parallel to such bigotry elsewhere in Western Europe in Norway, antisemitism in Norway has had a distinct history, reaching its apex during the Holocaust in Norway and with continued relevance in the public debate about the Arab Israeli… … Wikipedia
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia